Som tidligere aktiv idrettsutøver har jeg vært borte i mye forskjellige skader. Alt i fra ankelskader, bruddskader, leddbåndskader og blødninger i musklene. Når jeg ser tilbake på disse, ser jeg en betydelig forskjell på de skadene jeg behandlet riktig og ikke.
Et tydelig eksempel på dette var da jeg tråkket over da jeg spilte fotball og fikk en rask indre blødning rundt ankelen. 
Treneren min var raskt på med is og kompresjon på området. Jeg fikk låne et par krykker for å redusere direkte belastning på området. Resultatet ble en kortere restitusjon og en fungerende ankel i ettertid.

Ved akutte muskelskader kan små blodårer rives over og det oppstår en indre blødning i muskelen. Dette leder ofte til en betennelsesreaksjon i kroppen, som øker blodtilstrømningen til området samt at smerter oppstår.  Det kan bli vanskelig for idrettsutøveren å bruke muskelen / det skadede området.

Viktig ved idrettsskader er RASK førstehjelp for å begrense disse skadene, slik at idrettsutøveren kan gjenoppta trening så tidlig som mulig.

Her kommer mine råd til dere om førstehjelp ved idrettsskader.


Vi følger PRICE-modellen:
Protection. Rest. Ice. Compression. Elevation.

Protection (beskyttelse)
For å unngå ytterligere påkjenning/større skade på den rammede kroppsdelen

Rest (hvile)
Ved å immobilisere området en kortere periode (et par dager), øker du muligheten for at arrvevet skal binde sammen de skadede muskeldelene så de tåler å brukes igjen.

Ice (nedkjøling)
Tidlig nedkjøling reduserer blodansamling og virker smertelindrende. Korter ned restitusjonstiden og utøveren kan komme tilbake raskere til trening.


Compression (kompresjon)
Effekten av kompresjonen er at dette reduserer  blodtilstrømningen til området og korter ned restitusjonstiden. Dette brukes da sammen med nedkjøling.

Elevation (elevasjon)
Ved å heve området over hjertet minsker du trykket i området som reduserer opphopning av væske i området.

Daniel Donborn

Forfatter:
Seniorinstruktør Daniel Donborn

Anbefalt behandling ved skade:

  • Avbryt den fysiske aktiviteten umiddelbart legg/sett pasienten i ro.
  • Kjøl ned området raskest mulig med en ispose, eventuelt et vått klede.
  • Gjør dette i 10-20 minutters intervaller (til sammen 60 min).
  • Kompresjon ved hjelp av f.eks støttebandasje.
  • Avlastning med krykker ved behov.



Legevakt: 116 117

Ambulanse: 113


Fortsett å lese

Vi i Blostrupmoen er svært begeistret over NRK-programmet 113 som de siste ukene har blitt vist på norske tv-skjermer. Programmet gir oss et innblikk i hverdagen til ambulansearbeiderne i Troms og hvilke utfordringer og farer de møter i sitt yrke.
Jeg som førstehjelpsinstruktør lar meg inspirere av den faglige kompetansen, medmenneskeligheten og imøtekommenheten som ambulansearbeiderne viser.
Vi får se hvordan innringere til alarmsentralen får hjelp i alle ledd: den betryggende samtalen over telefon, den rolige legen som ankommer med ambulansen og omsorgen når de er framme på sykehuset eller legevakt.

113-serien viser at emosjonell førstehjelp, tilstedeværelse, varme og dialog kan bidra så enormt i en situasjon hvor pasienten er fortvilet eller er i smerter.
En av Blostrupmoens verdier er at vi skal bry oss. Som instruktør benytter jeg kurset som en arena til å snakke om den emosjonelle førstehjelpen vi kan gi: 
Det å se på, ta på og snakke med pasienten er også viktig utover det fysiske vi kan gjøre for å hjelpe andre.
«Hvordan har du det?», «Jeg er her for deg» kommer du langt med i situasjoner hvor noen har det vondt og vanskelig.
Et imøtekomment ansikt eller en hånd å holde i skaper positive reaksjoner i en kropp som mottar omsorg.

Det som fanger meg med denne serien, i tillegg til en bra produksjon, er at vi får et genuint innblikk i arbeidshverdagen til menneskene som jobber i den store gule bilen og de trygge stemmene som svarer de vanskeligste av telefoner.
De er mennesker, akkurat som oss. Selv om oppdraget fører dem inn i situasjoner som de fleste av oss ville gruet oss for å stå i, får vi se hvordan de involverte i serien viser imponerende ro og emosjonell tilstedeværelse på høyt nivå.

Jeg føler meg privilegert som på vegne av Blostrupmoen får reise Norge rundt og undervise i førstehjelp. I løpet av de årene jeg har lagt bak meg har jeg fått høre om lignende historier som vi ser i 113-serien.
Historiene handler ofte om svært kritiske hendelser der liv står i fare – noen ganger går det bra, andre ganger ikke. Fellesnevneren for alle historiene er rosen til alarmsentralen 113 – operatøren som skaper ro i en kaotisk situasjon.

Av og til dukker det opp tv-program hvor vi kan følge ekte mennesker i den virkelige verden som bidrar så mye til samfunnet. Ekte helter!
For slike program bidrar til at vi blir bedre medmennesker og det setter fokus på at vi må bry oss.

Forfatter: Seniorinstruktør Jon Björn Ofeigsson.

Det er viktig at det produseres serier som 113. Ringvirkningene er at vi som ikke er helsepersonell kan få en lavere terskel for å varsle tidlig og yte førstehjelp i påvente av hjelp.
Det er også en anledning for å hylle de menneskene som utgjør en del av kjeden som redder liv.

Har du ikke sett serien enda? Frykt ikke!
Den ligger tilgjengelig på NRK Nett-TV her.

Og husk: Kunnskap redder liv!

Fortsett å lese

– Når medmennesker kan og tør, hjertestarteren virker og er synlig for alarmsentralen

Forfatter: Jan Erik Halvorsen – Daglig leder ved Blostrupmoen Norge AS

I februar 2017 hadde prosjektet ‘Sammen redder vi liv’ oppstart. Bakgrunnen var at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev for 2017 gav Helsedirektoratet følgende oppdrag:

 Helsedirektoratet skal i tråd med anbefalingene i NOU 2015:17, utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi for livslang læring.  Målet med prosjektet er å øke overlevelsen ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus i Norge. En rekke offentlige, ideelle og frivillige organisasjoner, samt pasient- og brukerorganisasjoner, ble invitert av helseminister Bent Høie til et samarbeid. Mest av alt handler strategien om å mobilisere publikum som akuttmedisinsk ressurs.

Ved oppstarten i 2017 ble det bestemt at prosjektet, også omtalt som ‘dugnaden’, skulle ha en varighet på minimum 5 år.

 

Fakta om hjertestans.

Plutselig hjertestans rammer ca. 3000 personer i Norge hvert år. 2 av 3 hjertestans er bevitnet, dvs. at noen observerer at pasienten faller om og kan gripe inn. Ved hjertestans utenfor sykehus forløper det i gjennomsnitt ca. 9 minutter (landsgjennomsnitt) fra publikum varsler helsetjenesten til første helseressurs er fremme hos pasienten.  Sjansen for å overleve hjertestans øker 3-4 ganger når publikum tidlig ringer 113 og gir pasienten god HLR med veiledning av helsepersonell ved 113. Sjansene øker ytterligere dersom publikum også bruker tilgjengelige hjertestarter før ambulansen kommer.

hjertestarterregisteret 113

Kartutsnitt fra Hjertestarterregisteret www.113.no 

Formelen for gode resultater har tre hovedfaktorer.

Registrere hjertestarter på 113.no – synlighet for personell ved alarmsentralen.

En kjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd’ (I matematikken er det fasit at dersom det utføres en multiplikasjon med tre faktorer, hvor den ene er null, er resultatet null – i overført betydning kan et menneskeliv gå tapt).
Hos Blostrupmoen jobber vi med å gjøre våre kunder i stand til å levere livreddende førstehjelp ved å ha fokus på disse tre hovedfaktorene:

1. Kunnskap redder liv

2. Tilgjengelig hjertestarter som virker

3. Synlighet for personell ved alarmsentralen – registrere hjerstarter på 113.no

 

Tilgjengelig hjertestarter som virker!

I Norge er det utplassert flere 10-talls tusen hjertestartere. Det kan være godt over 50.000 ute i det norske markedet. Dette er hjertestartere som er plassert utenfor sykehus, ambulanser og andre profesjonelle helseinstitusjoner. Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) er satt til å drifte et register for fungerende hjertestartere.
Pr. i dag er det registrert ca. 7.500 enheter hvor brukere selv bekrefter at starteren er operativ.
Med andre ord et det stort potensiale for å synliggjøre beredskapen enda bedre.

En hjertestarter er et elektrisk apparat utstyrt med batteri (ulike batteriteknologier benyttes) og elektroder. Hverken batteri eller elektroder er evigvarende, og det er heller ikke elektronikken i selve starteren. For at bruker skal være trygg på at hjertestarteren virker burde det være et krav om at det tegnes serviceavtale.
Serviceavtalen skal sikre jevnlig vedlikehold og testing, samt bytte av batteri og elektroder før utløpsdato nås.

Nylig gjennomførte undersøkelser fra land som Frankrike, Nederland og USA viser at så mye som 30-40 % av de hjertestarterne som er utplassert, ikke fungerer.
Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes.

Brett opp ermene og bli med på dugnaden – tegn serviceavtale på din hjertestarter nå!

Kunnskap redder liv!

Siden oppstarten av selskapet i 2006 har våre kunder reddet minimum 46 menneskeliv. Vår strategi er nedfelt i vår visjon om at kunnskap redder liv. Vi har kjørt kurs for over 100.000 personer. Erfaringer og tilbakemeldinger er at opplæring med jevnlig oppdatering er den beste beredskap.

Trening gjennomføres best med instruktører og
 ‘elever’ face-to-face med en pedagogisk blanding av teori og praksis. Praksis utføres med dukker og hjertestartere som instruktør har med seg til kunden. 

‘Nettet’ er bra til mye, men ikke til trening på hjerte og lungeredning med bruk av hjertestarter. Northug ble ikke best i verden på ski ved hjelp av kurs internett! Skal vi som medmennesker redde liv må vi være best i verden når det trengs. 

Skal overlevelsesgraden ved hjertestans økes må publikum ha livslang læring i livreddende førstehjelp.

 

Da blir vi i stand til å: 

  • Gjenkjenne mulige tegn på tidskritiske sykdoms- og skadetilstander.
  • Forstå betydningen av rask kontakt med medisinsk nødnummer 113 for tilkalling av hjelp og veiledning
  • Iverksette livreddende førstehjelpstiltak frem til kvalifisert helsepersonell kan overta behandlingen
  • Ivareta egen og andres sikkerhet ved alvorlige hendelser

Først når alle faktorene er kvalitetssikret kan man med hånden på hjertet si
at man er et fullverdig medlem av dugnaden ‘Sammen redder vi liv:

1. Jevnlig kursing – gjerne med kursavtale som sikrer årlige kurs

2. Hjertestarter med serviceavtale 

3.  Hjertestarteren registrert på 113.no

God dugnad til alle medmennesker!

Husk: Kunnskap redder liv!

Fortsett å lese

Vi er i  høysesong for levende lys, peis og annen vedfyring.
Brannskader skjer også hyppigere denne tiden.
Heldigvis er de fleste brannskader mindre alvorlige og man behandler dem selv. 

Hovedregel er at all førstegrads- og annengrads forbrenning opp til 5-7 cm i diameter (på en voksen) behandler man selv. Unntak er annen grads brannskader i ansikt, inni håndflater eller kjønnsorgan så skal man til legebehandling. Barn og svake personer bør også oppsøke lege dersom man er i tvil eller smertene er store. 

 Førstehjelp er vann. På mindre alvorlige forbrenninger er vann først og fremst smertestillende, men ved alvorlige brannskade vil vann kunne begrense skadeomfanget. 

Alvorlige brannskader oppstår normalt der varm veske slås over kroppen, gjerne på en påkledd person, der vesken da også sitter i klærne og på den måten skaper lang eksponeringstid for varmen og det samme gjelder der det brenner i klær. 

Hovedregel er 20/20 som betyr 20 grader vann i 20 minutter. 

Brenner det i klær må pasienten legge seg ned slik at man redder ansikt og luftveier mens man får kontroll over personen. 

Man må være oppmerksom på faren for nedkjøling av pasienten dersom man bruker vann på en større del av kroppen. Ring 113. 

 

Branngelé er ikke førstehjelp dersom man har rennende vann tilgjengelig. På mindre brannskader og eventuelt etter at man har kjølt ned brannskader er branngelé fint (snakk med 113) og dersom man selv skal frakte den skadde til sykehus. Har man ikke branngelé er håndklær med vann fint å legge over. 

 

Til slutt:

Og husk, kontroller at røykvarslerne i huset virker. Det gjør man ved å utsette dem for røyk. 

Er røykvarsleren 10 år anbefales det at de byttes ut. 

Det anbefales også en røykvarsler i alle rom man bruker. Benytt gjerne seriekoblede varslere.

 

Husk: Kunnskap redder liv!

Førstehjelpskoffert
Fortsett å lese

Vi legger et spennende år bak oss

 Vi takker alle våre kunder, kursdeltakere og samarbeidspartnere for året som har gått.Vi legger bak oss et spennende 2018 for Blostrupmoen Norge AS.

Vi i Blostrupmoen Norge AS jobber hver eneste dag med den drivkraft om at kunnskap redder liv. Vi bygger lokal beredskap ved å kurse bedrifter, idrettslag og foreninger i ditt nærområde. Kursdeltakerens kunnskap om førstehjelp tar de med seg der de ferdes – på fjellet, på veien, hjemme eller på arbeidsplassen.
Våre dedikerte ansatte sørger for økt kompetanse om førstehjelp, vedlikehold av hjertestartere og utplasserer tilstrekkelig førstehjelpsutstyr på deres arbeidsplass. Arbeidet gjør vi med stolthet – vi vet at det fungerer.

Våre kunder gir oss direkte tilbakemelding om at de har tatt i bruk hjertestarteren og førstehjelpskunnskapene sine. Hittil har vår løsning bidratt til at minst 46 liv er reddet! Vi antar at dette tallet er høyere.

Å tilegne seg kunnskaper om førstehjelp skaper ringvirkninger i samfunnet – en arbeidskollega får komme tilbake i jobb og et familiemedlem får feire jul hjemme.  

Våren 2018 inntok Jan Erik Halvorsen rollen som daglig leder hos oss. Med sin bakgrunn fra salg og salgsledelse fra ledende IT-selskaper skal han lede videreutviklingen av Blostrupmoen Norge AS. «Vi skal hver dag strekke oss for våre eksisterende og nye kunder. Kunnskap, engasjement og smil på veien skal smitte over slik at våre kunder skal bli i enda bedre stand til å redde liv!»

I desember lanserte vi ny hjemmeside for www.blostrupmoen.no – velkommen innom for en titt på nettstedet i ny drakt!

Se også her en presisering vedrørende registering av hjertestartere på www.113.no. Det finnes i dag flere registre der bedrifter kan registrere sin hjertestarter – Vi anmoder alle våre tidligere og eksisterende kunder om å registrere sin starter i det offentlige registeret som driftes av Helsedirektoratet v/ NAKOS (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin).

I Blostrupmoen Norge AS skal vi bry oss og være gode forbilder.
I tråd med selskapets grunnverdier velger vi i år, som året før å gi et bidrag til Matutdelingen i Eidsvoll. Som en julegave til de ansatte gir vi derfor kr 10 000,- til dette formålet som hjelper mennesker i lokalmiljøet.

Takk til alle våre kunder og kursdeltakere for at dere deltar på den samfunnsdugnaden det er å redde liv.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår! Vi ser fram til å besøke dere igjen på neste kurs eller servicebesøk.

Skogen Group

Hva skjer hos våre søsterselskaper

Blostrupmoen Norge AS er en del av Skogen Group-konsernet og det skjer spennende ting hos våre søsterselskaper i løpet av 2018 og 2019. Trestokkfestivalen gikk av stabelen for andre gang i Våler i Solør i regi av Skogen Joy. Der var blant annet Dum Dum Boys, Odd Nordstoga, Sivert Høyem, Raga Rocker gjester. 

Skogen Coin, det nyeste tilskuddet i Skogen Group, gjennomførte i desember beta-testing på sin nye app. Den vil trolig forandre hverdagen til gjester og ansatte i servicebransjen. Appen Skogen Coin utvikler vil forandre bestilling- og betalingspunktet fra kasse eller servitør og over til gjestens egen mobiltelefon. 

Skogen Restaurant har gjennom året invitert lokale og langveisfarere til ulike arrangement på Finnskogen; Rakfiskaften, Julemiddag med beta-testing av Skogen Coins nye app, underholdning i form av konserter, trubaduraften, stand-up mv. Skogen Restaurant legger stadig ut nye arrangement på sine Facebooksider.

 

 

Har du behov for å kontakte oss i julen er vi tilgjengelig på telefonnummer
 815 22 113

Fortsett å lese

Vi i Blostrupmoen jobber hver dag med den drivkraft om at kunnskap redder liv. Det er ingenting som gleder oss mer når vi får høre fra våre kunder at det vi lærer bort på kurs fungerer. Løsningen vår har bidratt til at minst 46 menneskeliv er reddet!

Vi gjennomførte et kurs i forrige uke hos en av våre kunder i Maura – og det er ble et spesielt et.
Blant deltakerne var en mann som kunne fortelle at han i våres ble rammet av hjertestans forårsaket av et infarkt. Heldigvis fikk han rask hjelp av sin kollega som utførte Hjerte-lungeredning i påvente av ambulanse. Han lyktes i å redde kollegaens liv.
Både den forulykkede og hans førstehjelper deltok på kurset – og de fikk sammen med sine kolleger friske opp sine ferdigheter i livreddende førstehjelp.

Tusen takk til alle våre kunder og deltakere som bidrar til den samfunnsdugnaden det er å kunne yte førstehjelp.

Din kunnskap redder liv!

Fortsett å lese

God sommer fra oss i Blostrupmoen Norge

Vi ser tilbake på et spennende første halvår av 2018 i Blostrupmoen Norge.
Mange starter ferien sin i disse dager og vi vil med dette benytte anledningen til å ønske alle våre kunder en riktig god sommer.
Har dere behov for å ta kontakt med oss i løpet av juli er vi alltid tilgjengelig på telefon 815 22 113.

God sommer!

Vi legger et spennende halvår bak oss – Her er siste nytt

 

 

Fortsett å lese
Gode råd om hoggormbitt
Blostrupmoen Portrett august 2016

SOMMEREN STÅR FOR DØRA og det spirer og gror, samtidig så er det tid for at mye kommer frem igjen etter vinterdvalen. Dette gjelder da også hoggormen. For de fleste er det ikke livstruende å bli bitt av hoggorm, men alle bør komme seg til lege så snart som mulig. Og for all del, ikke gjør som filmheltene: Bite, skjære eller suge på bittstedet gjør det bare verre. 

Hoggormen er den eneste slangen vi har i Norge med giftig bitt. Som regel vil hoggormen forsøke å unngå mennesker, men dersom den føler seg truet, kan den bite. Omtrent 30 prosent av bittene er såkalte tørre bitt, det vil si at det ikke er noen gift i bittet. Kun 10-15 prosent av bittene som blir registrert årlig, er alvorlige. For friske voksne er et huggormbitt vanligvis ufarlig, men du skal alltid ta kontakt med lege eller Giftinformasjonen så snart som mulig, og helst innen en halv time etter at du har blitt bitt. Hvor alvorlig bittet er, avhenger av hvor man blir bitt, hvor mye gift som sprøytes inn og allmenntilstanden til den som blir bitt.  

 

Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00, døgnåpen tjeneste. 

For barn under 12 år, eldre, gravide, de som er allergiske, personer med nedsatt allmenntilstand, eller de som er bitt andre steder enn i armer og ben, er det viktig å komme seg på sykehus øyeblikkelig. Dette er personer som er i risikogruppen for å få alvorlige reaksjoner.  

 

Ring 113 

Til å begynne med er det eneste tegnet på hoggormbitt to tydelige stikkmerker på bittstedet. Ofte vil du bare få lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Mer alvorlige symptomer er magesmerter, ev. kvalme og oppkast, lavt blodtrykk og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet. Hevelser som sprer seg raskt er et alvorlig tegn.  

 

 

Forsøk å holde deg i ro 

Blir du bitt, er det viktig at du holder deg rolig. Ikke stress eller løp. Holder du deg rolig, kan det dempe reaksjonen litt. Helst bør du ikke gå selv, og alle barn bør bæres om dette er mulig.  

Førstehjelpsråd:  

  • Bittstedet bør holdes høyt, og mest mulig i ro. (forsinker opptak av slangegift). 
  • Bittstedet skal være i fred (ikke klem, skjær eller sug) 
  • Pasienten bør bæres, eventuelt på båre dersom det er mulig 
  • Immobiliser pasienter som skal til lege/sykehus så godt som mulig under transporten. 
  • Pasienten skal holdes fastende inntil alvorlighetsgrad er avklart. 

 

Behandlingen hos lege varierer fra ren observasjon av milde tilfeller, til innleggelse i sykehus. Ved alvorlige reaksjoner behandles man i sykehus med motgift (antivenin). 

 

Alle bitt bør undersøkes: 

Dersom du ikke har fått noen lokal reaksjon på bittstedet etter 30 minutter, er sjansen for at du får en alvorlig reaksjon liten. Men selv om du føler deg pigg, bør alle som blir bitt, komme seg til en legesjekk så raskt som mulig. Det hender at reaksjonene kan øke noen timer etter bittet. 

Systemiske reaksjoner: 

 

  • Magesmerter, brekninger og diaré. Vanligste systemiske effekter er fra mage-tarm. 
  • Blodtrykksfall, takykardi, sjokkutvikling og EKG-forandringer. 
  • Bronkospasmer. Slimhinnehevelse som kan involvere ansikt og alle luftveisavsnitt. Lungeødem kan utvikles så sent som 3-6 døgn etter bittet (som oftest hos små barn), oftest etter omfattende lokalreaksjoner (ødemer, blå/rød misfarging av hud). 
  • Svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet. Kramper. Ufrivillig feces- og urinavgang. Irritabilitet og sløvhet. Endret EEG har vært registrert hos små barn det første døgnet. Hypotensjon, sjokk og CNS-depresjon forekommer i alvorlige tilfeller.  
  • Hemolyse, anemi, leukocytose og koagulasjonsforstyrrelser (DIK). Tidlig og uttalt leukocytose korrelerer sterkt med alvorlige forløp. 
  • Proteinuri og hematuri (vanlig i alvorlige tilfeller). Akutt nyreskade er mer sjelden, og oftest mild. 
  • Annet: 

Dehydrering 

Angioødem 

Metabolsk acidose, hyperglykemi, hyponatremi, hypoalbuminemi 

Feber og svette 

Dyp venetrombose mistenkes ofte pga. ødemer og misfarget hud (blødninger), men blir sjelden bekreftet ved nærmere undersøkelser 

Pleuraeksudat og ascites er sett 

Dødsfall er sjeldne

Fortsett å lese
  • 1
  • 2
×
×

Handlekurv