Dette gjør du ved drukningsulykke

28 drukningsdødfall i inngangen av juni

Hittil i år har 28 mennesker mistet livet i drukningsulykker her til lands. 
Det er det samme antallet på denne tiden i fjor – og fortsetter trenden som fjoråret når vi drukningstoppen i juli/august.
Flere nordmenn ferierer i hjemlandet dette året enn vanlig – det kan resultere i flere drukningsulykker.

Drukningsulykker skjer i Norge – både svømmedyktige og ulærte rammes.
Ulykkene skjer ofte i kort avstand til land eller mulig redningspunkt.
Kuldesjokk, panikk, utmattelse, illebefinnende og tap av kontroll er noen av årsakene til at drukning skjer.
Tall fra Redningsselskapet viser at det er ikke bare badeulykker som fører til drukning, men også annen aktivitet i og på vann.


I denne artikkelen forteller vi om hvordan en drukningsulykke kan se ut og hva du som vitne bør gjøre i tilfelle ulykke.

Vi alle har en formening om hvordan en drukningsulykke vil se ut og forbinder det med svært stor dramatikk. Rop om hjelp og veiving med armene er signaler vi tolker som drukning. 

Hvordan ville du reagert dersom du så en som lå helt stille i vannet uten veivende armer?

Badevaktene ved badestedene rundt i Norge trenes opp til å se etter de menneskene i vann som er i minst aktivitet.

Ved drukning fylles lungene med vann, panikken slår inn og vedkommende vil bruke alle sine krefter på å holde hodet over vann. Det er svært utmattende, og det er bare snakk om tid før personen går under vann.

I et slik drukningscenario er det ingen krefter til å rope hjelp, eller til å vise tegn med armene.
Badevaktene på badestedene rundt i Norge trenes opp til å se etter de menneskene i vann som er i minst aktivitet.
Hvem viser tegn på å bli sliten? Er det noen som bare har ansiktet over vann? Badevaktene vet at det er kort tid til å handle før ulykken kan gi store konsekvenser.

Hva bør du som badegjest se etter?

  • Badende som ser mot land (søker kontakt).
  • Badende med hodet lavt i vannet.
  • Dårlige og uregelmessige svømmetak (i kombinasjon med lavt hode).
  • Bølger som slår over hodet.
  • Hår i øynene.
  • Vinking og roping om hjelp.
  • Klamring til en gjenstand – fast eller flytende.


Dette gjør du ved drukningsulykke

  • Rop etter hjelp – Gjør folk oppmerksomme på hva som skjer.
  • Ring 113 – få hjelp.
  • Egen sikkerhet først.
  • Vurder om det er sikkert å gjøre et redningsforsøk – Har du tilgang til et flytemiddel eller «forlenget arm; bruk det.
  • Dersom personen er bevisstløs og ikke puster normalt; Start Hjerte- Lungeredning. Først 5 innblåsinger, deretter 30 kompresjoner og 2 innblåsinger i påvente av hjelp.
  • Vær OBS på at de som har vært utsatt for drukningsulykke kan potensielt være nedkjølt
  • Alle som har vært i drukningsulykke skal vurderes av lege.

Badevettreglene

  • Lær å svømme.
  • Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen.
  • Bad helst sammen med andre.
  • Stup bare der det er dypt.
  • Svøm langs land.
  • Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett
  • Dytt ikke andre ut i vannet, dukk aldri noen under vann
  • Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel
  • Rop om hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers
«Livredning for folk flest» – Mats Melbye

Den beste formen for livredning er forebygging

Hva kan vi gjøre for å unngå at noe går galt?
Har du de retteforutsetninger for å unngå at ulykker skjer når du tar med deg barn til vannet?
Har du de rette forutsetninger for å yte førstehjelp når ulykken først skjer?
Har du de rette forutsetninger for å redde liv?

Dersom du har ansvar for voksne og barn i vann ved skole, idrettslag, svømmehall e.l skal du jevnlig trene på dine livredningskunnskaper – det redder liv!

Les om Blostrupmoens kurs i Livredning i vann her.

Ambulanse: 113
Legevakt: 116117

Kunnskap redder liv