Når drukningsulykken inntreffer.

Skrevet av vår Senior instruktør Elin Linnerud

«Redningsselskapet slår alarm om sjøsikkerheten etter en sommer med rekordmange drukningsulykker. I juli måned omkom 16 mennesker som følge av drukning. Det er en økning på over 45 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.»

Vi alle har en formening om hvordan en drukningsulykke vil se ut og forbinder det med svært stor dramatikk. Rop om hjelp og veiving med armene er signaler vi tolker som drukning.
Ville du reagert på samme måte dersom du var vitne til at en person i vannet lå stille uten å rope?

Drukningsulykker ser sjeldent dramatiske ut og vi kan må en måte kalle det for en stille ulykke.
Personen som er i ferd med å drukne har fått vann i lungene, panikken slår inn og vedkommende bruker nå alle sine krefter på å holde hodet over vann. Det er svært utmattende, og det er bare snakk om tid før personen går under vann.
Det er ingen krefter til å rope hjelp, eller til å vise tegn med armene.

Badevaktene på badestedene rundt i Norge trenes opp til å se etter de menneskene i vann som er i minst aktivitet. Hvem viser tegn på å bli sliten? Er det noen som bare har ansiktet over vann? Badevaktene vet at det er kort tid til å handle før ulykken kan gi store konsekvenser.
Drukningsulykker skjer i Norge, og det ofte er de som anses som svært svømmedyktige som rammes. Ulykkene skjer ofte i kort avstand til land eller mulig redningspunkt.
Kuldesjokk, panikk, utmattelse, illebefinnende og tap av kontroll er noen av årsakene til at drukning skjer.

Hva bør du som badegjest se etter?

  • Badende som ser mot land (søker kontakt)
  • Badende med hodet lavt i vannet.
  • Dårlige og uregelmessige svømmetak (i kombinasjon med lavt hode).
  • Bølger som slår over hodet.
  • Hår i øynene.
  • Vinking og rop om hjelp.
  • Klamring til en gjenstand, fast eller flytende.

 

Hva gjør du dersom du er vitne til en drukningsulykke?

  • Rop etter hjelp – Gjør folk oppmerksomme på hva som skjer
  • Ring 113 – få hjelp
  • Egen sikkerhet først
  • Vurder om det er sikkert å gjøre et redningsforsøk – Har du tilgang til et flytemiddel eller «forlenget arm, bruk det
  • Dersom personen er bevisstløs og ikke puster normalt; Start Hjerte- Lungeredning. Først 5 innblåsinger, deretter 30 kompresjoner og 2 innblåsinger i påvente av hjelp.
  • Vær OBS på at de som har vært utsatt for drukningsulykke kan potensielt være nedkjølt
  • Alle som har vært i drukningsulykke skal vurderes av lege.

Den beste formen for livredning i vann er forebygging;
Hva kan vi gjøre for å unngå at noe går galt?

Har du de retteforutsetninger for å unngå at ulykker skjer når du tar med deg barn til vannet?
Har du de rette forutsetninger for å yte førstehjelp når ulykken først skjer?
Har du de rette forutsetninger for å redde liv?

Dersom du har ansvar for voksne og barn i vann ved skole, idrettslag, svømmehall e.l skal du jevnlig trene på dine livredningskunnskaper – det redder liv!

Badevettreglene:

  • Lær å svømme
  • Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen,
  • Bad helst sammen med andre
  • Stup bare der det er dypt
  • Svøm langs land
  • Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett
  • Dytt ikke andre ut i vannet, dukk aldri noen under vann
  • Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel
  • Rop om hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers («Livredning for folk flest» – Mats Melbye)
Lukk Meny