Vi i Blostrupmoen er svært stolte over å telle minst 50 liv reddet av våre kunder!
Liv nr. 50 var en hendelse i Bergen der en mann overlevde hjertestans utenfor et utested i sentrum.
De ansatte ved utestedet ble vitne til at en mann falt om pågaten utenfor – de satte straks i gang med HLR med god hjelp fra politiet somvar der da det skjedde. Hjertestarteren som henger i garderoben ble medbrakt og benyttet.
I anledning 50 liv reddet har vi tatt en lengre prat med grunnlegger Lars Håkon Blostrupmoen. Vi ser tilbake på oppstarten av Blostrupmoen Norge AS og hva som driver den etablerte gründeren.
Kunnskap redder liv!
Hjertestartermannen Lars Håkon Blostrupmoen etablerte Blostrupmoen Medical Equipment AS i 2006.
I starten var det førstehjelpsutstyr til bedriftsmarkedet som var foretningsidéen. Det tok et snaut år før de utvidet tilbudet i virksomheten; “Da vi dro tilbake til kundene som hadde kjøpt førstehjelpsutstyr opplevde vi at utstyret sto urørt – de hadde ikke brukt noen ting.
De visste ikke hvordan de skulle bruke det – kompetansen manglet og dermed ble kursvirksomheten etablert.”
“Vi måtte finne vår egen måte å gjøre det på, for slik førstehjelpskursene ble gjennomført på denne tiden var annerledes enn i dag: Da ble det gjennomført førstehjelpskurs på 5 timer for 15 deltakere. Etter endt kurs ble 7 deltakere valgt ut for å gjennomføre hjertestarterkurs på 3 timer. Forenkling måtte til og vi gjør det på den samme måten den dag i dag: 3 timers kurs for 20 personer. Alle får lære Hjerte- Lungeredning og hjertestarter.
Vi har bevist gang på gang at denne modellen fungerer – 50 liv reddet!
Vi skal være stolte! Å redde et liv er noe alle bør få oppleve og det er noe alle kan få oppleve. Ved å gå på førstehjelpskurs tar du med deg stoltheten og tryggheten på at du vet hva du skal gjøre. Du kan bidra hvis noe skjer.”
Blostrupmoen får aldri understreket nok at det er kunnskapen som redder liv.
“Hos oss får du låne hjertestarteren så lenge du trener på førstehjelp hvert år. Når det smeller skal man ikke tenke på hva man skal gjøre – man skal bare gjøre det. Disse forutsetningene kommer med jevnlig oppfriskning. Å trene på førstehjelp én gang har lite samfunnsnyttighet –det er den årlige kursingen som redder liv.”
Blostrupmoen tatoverer én strek for hvert liv som er reddet av kundene.
Hjertestartermannen Lars Håkon Blostrupmoen
Sterke møter
Det har vært mange sterke møter for en kar i «hjertestarterbransjen».
Han har fått gleden av å møte flere av de overlevende med Blostrupmoens hjertestarter. Like sterke er møtene med førstehjelperne:
“Jeg glemmer aldri møtet med en kvinne som hadde deltatt på førstehjelpskurs med oss. Hun fortalte om en hendelse i en skibakke der sønnen ble hardt skadd i møte med et tre. På legevakten fikk hun beskjed om at gutten trengte kakao og hvile. Gutten ble bare dårligere og dårligere, så hun bestemte seg for å dra på sykehuset. Der ble det konstatert at gutten hadde alvorlige, indre blødninger og var bare minutter fra å miste livet. Hun forteller i ettertid at hun ikke glemmer kursinstruktørens råd om at det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
Det var en ganske spesiell følelse å bli holdt rundt av et menneske som gir deg en klem og takker for budskapet vi lærer bort. Det skal vi aldri gi oss med. Vi skal fortsette å be folk ringe 113 når tvilen er der.”
“Jeg husker veldig godt det første livet vi reddet. Det var den 7. januar 2009. Nyheten kom over telefon kl 1423 den dagen. Det klokkesletter husker jeg godt. Jeg fikk gleden av å møte den overlevende mannen i forbindelse med et intervju med God Morgen Norge på TV2 i etterkant.”
Drømte om å bli pilot
Veien til oppstarten av firmaet er lang og sammensatt, og det var ikke førstehjelpskurs og hjertestartere han så for seg at han skulle drive med i voksenlivet. «Da jeg var ung drømte jeg om å bli helikopterpilot og ventet bare på å bli ferdig med militæret før jeg kunne reise til USA for å fullføre utdanning der. Før jeg kom dit ble jeg utsatt for blind vold på et diskotek og ble rammet av dobbeltsyn og varige øyeskader som følge av en knusningsskade i hodet. Dermed ble pilotdrømmen knust.
Jeg måtte endre planene og bestemte meg for å kjøre taxi i Oslo – det er en real kjentmannsprøve og jeg er svært stolt av at jeg fikk gjennomført det. Med litt “effort” fikk jeg gleden av å kjøre drosje i Oslo i 2 år. Det er to år jeg ikke vil være foruten. Jeg fikk muligheten til å kjøre folk «fra vugge til grav» og ble kjent med veldig mange flotte mennesker.»
Hendelsen som forandret alt
Etter hvert gikk jeg over til å jobbe med salg og gjorde det veldig bra innenfor telecom. Jeg hadde det bra og hadde stiftet familie.
Plutselig en dag falt jeg i bakken på grunn av et epilepsilignende anfall. Det kom mest sannsynlig av den hodeskaden fra da jeg var ung. Jeg ble svært dårlig og ble sengeliggende i 4 måneder. Jeg ble også fratatt førerkortet.
Men tiden i senga fikk meg til å filosofere over livet. Jeg er jo en aktiv person, og en kan jo bli “gærn” av å være sengeliggende så lenge. Så jeg måtte ut – ut å gjøre noe!
Jeg begynte å grave ut kjelleren i huset med spade og trillebår. Jeg ble straks i bedre form og orket bare mer og mer.
En dag vi drev med planker var min stefar uheldig og skar seg – så alvorlig at vi måtte til legevakt. I det hele var jeg overlykkelig for at jeg kunne få kjøre bil igjen. Stefaren min og jeg hadde alltid en spøkefull tone mellom oss og denne dagen var ikke noe unntak: «Det er ikke lov å leke med redskapen» fleipet jeg med han.
Jeg får ikke noe svar, og da jeg snur meg etter han i baksetet ligger han med hodet bakover, ansiktet er blått og han gisper etter luft.
Jeg stopper bilen og løfter den 110 kg tunge mannen ut av bilen – det er det letteste jeg noen gang har gjort.
Svigermor er som svigermødre flest, “jævli” nysgjerrig, og i dag var dette bra, for hun nølte ikke med å ringe 113, mens jeg satte i gang med Hjerte- lungeredning.
Legene fant aldri ut hva som forårsaket min stefars hjertestans den dagen. Men han overlevde.
Ønsket om å skape noe eget
Etter hendelsen kjente jeg på mestringsfølelsen og ble i stadig bedre form – jeg ville ut å gjøre noe. Men jeg var sykmeldt og hadde ikke lappen. Jeg begynte å orientere meg om hva jeg kunne gjøre hjemmefra. Jeg fikk kapret en jobb som salgsagent for et alarmselskap med provisjonsbasert lønn. Firmaet hadde ingenting å tape ved å ansette meg – jeg hadde alt å tape. Jeg sa opp sykepengene for å få 0,- i fast inntekt.
Dette skulle jeg klare – jeg syklet rundt i nabolaget og solgte alarmer – formen ble sterkere både fysisk og mentalt.
Det ble mange timer på sykkelen og det fikk meg til å tenke på hva jeg kunne starte opp alene. Ideen med å begynne og selge førstehjelpsutstyr kom da jeg så at veldig mange privatpersoner manglet dette. Det var starten på det hele – vi solgte førstehjelpsutstyr til bedriftsmarkedet et snaut år før vi startet med kursing.
Skaper arbeidsplasser
“Det er denne tanken om å skape arbeidsplasser som driver meg, både lokalt og i utlandet. Fabrikken som produserer våre hjertestartere har 350 ansatte og har utvidet flere ganger. Arbeidsplassene består fordi vi distribuerer deres hjertestartere. Det samme gjelder for fabrikken som produserer vårt førstehjelpsutstyr.”
Ønsket om å satse videre med flere virksomheter har alltid ligget til grunn, forteller Blostrupmoen. Forutsetningen for utvidelse var at Blostrupmoen Norge skulle opp og gå først. I dag sysselsetter han mange mennesker i ulike bransjer: formidling av førstehjelpskunnskaper, entrepenørbransjen, restaurant, IT- utvikling, sikkerhetsbransjen og events.
En stor takk
“Jeg ønsker å rette en stor takk til alle kundene våre som er med og kurser seg hvert år. Takk til visse miljøer som skjønner viktigheten av regelmessig oppfrisking. Kunnskapen om å gjøre ting regelmessig har vært med på åpne porter i andre felt – som ikke vi har noe med. Vi skjønner viktigheten av å trene på
ting som er vanskelig. Dette bidrar til å redde liv!”
Husk: Kunnskap redder liv!
