HVORDAN VIRKER EN HJERTESTARTER?
Se bilde og beskrivelse av vår hjertestarter.
For å forstå hvordan en hjertestarter virker, kan det først være greit å forklare hva som skjer ved en hjertestans.
Sinusknuten (et nervesenter), lager en elektrisk impuls som styrer hjertemusklene så hjertet pumper blodet rundt i kroppen.
Ved en hjertestans har det oppstått andre elektroniske impulser i hjertet som forstyrrer signalet fra Sinusknuten og skaper forvirring. I Norge skjer det 15 hjertestans utenfor sykehus hver eneste dag.
Strengt tatt burde maskinen bli kalt en «hjertestanser». Årsaken er fordi når en pasient mottar et sjokk fra hjertestarteren så stanser den faktisk den elektroniske forvirringen som foregår i hjertet. Sinusknuten vil overta kontrollen og dens signaler blir igjen mottatt av hjertet og gjenopptar pumpingen av blod ut av hjertet.
Det er spesielt 2 komponenter som er viktig å vedlikeholde på en hjertestarter. Elektrodene må byttet annen hvert år, mens batteriet må byttes hvert fjerde år. Noen bedrifter velger å kjøpe egne hjertestartere og ivareta dette selv, mens andre velger å ha løpende serviceavtaler slik at en ekstern leverandør utfører jevnlige servicekontroller og bytter komponenter ved behov.
KAN DU SKADE PASIENTEN VED FEIL BRUK AV HJERTESTARTER?
Når du igangsetter hjertestarteren vil du automatisk motta instruksjoner om hvordan den skal brukes. Etter at du har koblet den til pasienten vil det bli utført en analyse som avgjør om sjokk anbefales eller ikke. Hvis ikke hjertestarteren finner ventrikkelflimmer, vil den ikke lade og klargjøre til sjokk. Finner den flimmer vil den lade og etter kort tid anbefale å sjokke pasienten. Hjertestarteren vil hele tiden analysere og «snakke» til deg med en god veiledning.
Om man bruker hjertestarter (og livreddende førstehjelp) innen 3-5 minutter, vil så mange som 70% flere overleve hjerteinfarktet.
HVORFOR ER KOMBINASJONEN AV HLR OG HJERTESTARTER VIKTIG?
HLR (hjerte og lungeredning) kan ikke alene starte et hjerte, men det er essensielt at det utføres for å pumpe blodet ut av hjertet. Når du kombinerer dette med bruk av hjertestarter skaper du idelle forhold for at pasienten skal klare seg.
For hvert minutt som passerer uten HLR og bruk av hjertestarter, reduseres overlevelsesprosenten med 10%. Når man vet at den gjennomsnittlige responstiden fra ambulansetjenesten er 17 min (landsbasis), så ser man raskt hvor viktig det er at man har både førstehjelpskurs og hjertestarter tilgjengelig.
Ambulansetjenesten utfører en glimrende tjeneste, men både mangel på ressurser og andre faktorer gjør at de ikke klarer å ha en raskere responstid.
BØR ALLE HA JEVNLIGE LIVREDDENDE FØRSTEHJELPSKURS?
Det er opplagte svaret er ja. Uten nødvendig kompetanse vil man være usikker på hvordan man skal agere i en kritisk situasjon. Med årlig førstehjelpskurs vil man være vesentlig bedre rustet til å tre inn og faktisk redde et liv. Undersøkelser viser at hvis det går for lang tid mellom hvert førstehjelpskurs, vil mye essensiell kompetanse være glemt og forskjellen på liv og død er liten. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at du gjennomfører årlig kursing i livreddende førstehjelp.
