Hva skjer i kroppen under et hjerteinfarkt? 

Det er viktig og gjenkjenne hjerteinfarkt slik at du kan få rask hjelp. Men hvorfor skjer det flere hjerteinfarkt i julen enn ellers?
I en forskning fra American Heart Association finner vi at det er 36% fler som får hjerteinfarkt i julen enn ellers i året. Man vet ikke sikkert hvorfor, men kaldt vær, stress, fet og salt mat og mindre bevegelse kan ha en sammenheng.

Et hjerteinfarkt kan oppstå når en blodpropp eller plakk stenger for blodtilstrømmen i en blodåre i hjertet. Dette vil videre føre til at hjertemuskelen får mindre blodtilførsel. Grad av smerte, symptomer og alvorlighetsgrad varierer ut ifra hvor i hjertet tiltettningen har skjedd og hvor stor del av hjertemuskelen som ikke får blodtilførsel.

Alle har kolesterol, altså et lite fettlag ved åreveggen. Noen har forhøyet kolesterol. Dette kan være arvelig eller i forbindelse med kosthold som inneholder mye fett, for eksempel mat man spiser i juletiden. Her kan mange få et større fettbelegg på åreveggen. Dette kan føre til at en plakkbit løsner fra åreveggen og blir ført med blodstrømmen, og deretter stopper blodtilførselen til en åre i hjertet.

Det er noen som fortsatt ikke gjenkjenner symptomer på at det kan være et hjerteinfarkt, vi skal gå gjennom de vanligste symptomene, og gi svar på når en burde kontakte helsevesenet. 

Hvilke symptomer er alarmerende? 

• Brystsmerter i brystregionen, som varer over flere minutter. Beskrives ofte som klemmende eller pressende. 
• Utstråling til en eller begge armer, oftest venstre. 
• Utstråling til hals eller underkjeve. 
• Smertene oppleves vanligvis som sterke (dette kan variere fra person til person) og lindres ikke av hvile eller nitroglyserin. 
• Kvalme, brekninger og oppkast. 
• Uforklarlig tungpust og svimmelhet. 
• Blek og kaldsvett hud. 
• Angst, uro, slapphet. 
• Ryggsmerter kan forekomme. 
• Brystbrann eller ubehag fra magen. 

Dersom et eller flere av symptomene som er nevnt over dukker opp, må vi ringe 1-1-3 snarest. Ved et hjerteinfarkt har vi dårlig tid og pasienten må raskt til sykehus. 

Noen pasienter kan få forhåndsvarsel om at noe er på gang, dette kan skje timer, dager eller til og med uker i forveien. Hvis noen opplever episoder med ubehag i brystet som kommer ved fysisk aktivitet, men raskt lindres av hvile er dette et farevarsel. Husk at man aldri skal ha brystsmerter dersom alt er som det skal, oppsøk lege snarest. 

Er det egentlig forskjell på symptomene hos menn og kvinner?

Kvinner kan selvfølgelig også ha de samme symptomene, men mange kan kjenne på magesmerter, ryggsmerter spesielt i korsryggen med utstråling opp mot skulderbladene. Vi ser noen økte tilfeller av såkalte stumme infarkter hos kvinner, pasienter med diabetes og eldre mennesker. Men stumme infarkt kan ramme hvem som helst. 

Et stumt hjerteinfarkt vil si et hjerteinfarkt uten symptomer, eller med mindre uttalte symptomer som magesmerter, ryggsmerter, tungpust eller annen sykdomsfølelse. 

Kan vi gjøre noe for pasienten mens vi venter på ambulansen? 

• Husk alltid å varsle 1-1-3 raskest mulig ved mistanke om hjerteinfarkt. 
• Vi skal aldri forlate pasienten, forsøk å roe ned personen så godt det lar seg gjøre. 
• Pass på at pasienten ikke blir kald. 
• Ved tungpust kan pasienten forsøke å sette seg lett fremoverlent, dette kan gjøre pustingen lettere. 
• Etter samråd med 1-1-3, kan vi bistå pasienten med å få tatt egne medisiner (nitroglyserin, dispril osv.) 
• Pasienten skal ikke anstrenge seg fysisk, så be personen holde seg mest mulig i ro. 

Det er viktig å huske på at hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som kan ende med hjertestans, dersom det er nok folk til det er det lurt at noen undersøker hvor nærmeste hjertestarter befinner seg. Dette kan vi enkelt sjekke på appen hjelp 113 som du kan lese mer om HER. Men pasienten må aldri forlates alene. 

Kilder:
NHI
American Heart Association

medforfatter:
Anne Mette Sveen
Julie Kristiansen