«Pappa har fått hjertestans – ambulansen er her!»
Ordene fra telefonsamtalen med mamma glemmer jeg aldri, og heller ikke synet av blålys, ambulanser og helikopter som møtte meg da jeg kom fram til barndomshjemmet mitt.
Kona mi og jeg var bedt på middag hos foreldrene mine og var bare minutter unna da mamma ringte. Uvissheten om pappa fortsatt var i live da vi kom fram var uutholdelig.
Pappa hadde opplevd hjertestans tidligere – ville han overleve denne gangen?

Kjente symptomer etter motorsykkeltur

Pappa på 67 år er en ivrig motorsykkelentusiast og hadde vært på tur en varm junidag sommeren 2018. Da han kom hjem tok han av seg motorsykkelklærne og satte seg så på terassen.
Mamma drev på kjøkkenet i det han kom hjem og var travelt opptatt med middagen da gjestene var like rundt hjørnet. Hun tok seg allikevel en tur inn i stua da hun hørte noen rare lyder og der fant hun pappa som har segnet om i sofaen. Pappa hadde skjønt at han ble dårlig og forstått at han ikke kunne oppholde seg ute lengre.


Du må starte hjerte- lungeredning!

Mamma forstod rask alvoret med bakgrunn i pappas tidligere sykehistorie og ringte 1-1-3 umiddelbart. Hun forklarer at mannen hennes som har opplevd flere hjerteepisoder tidligere, ligger nå på gulvet og gisper etter luft.
«Har du lært deg hjerte-lungeredning?»
får hun spørsmål om fra ambulansesentralen?
Hun får beskjed om å la han ligge på gulvet og gjøre seg klar til å gjøre hjertekompresjoner og innblåsinger – 30:2.

Illustrasjonsfoto

Fakta om hjertestans i Norge

  • Årlig får ca. 3500 nordmenn hjertestans utenfor sykehus
  • Kun 14% overlever
  • Tidlig igangsetting av HLR en viktig overlevelsesfaktor
  • Det anslås at ytterligere minst 200 kan reddes årlig dersom riktig førstehjelp gis av personer i nærheten.
  • Hjertestarteren din kan registreres på www.113.no
Øyvind Lehre

Forfatter:
Instruktør Øyvind Lehre

Hjertestarter til unnsetning

Nærheten til legevakt var godt å ha denne dagen og ambulansen kom bare etter få minutter – etterfulgt av legebil, brannbil og ambulansehelikopter. Jeg og kona mi kom like etter. Vi visste ingenting om pappas tilstand før vi kom inn i entréen;
Der ble vi møtt av en dyktig ambulansearbeider: «Faren din har fått hjertestans, men puster for egen maskin nå. 
«Han lever – og det er takket være din mor.» Det er ikke sikkert han hadde vært i live dersom hun ikke hadde startet med hjerte -lungeredning så tidlig.
Han forteller videre at ambulansepersonellet hadde mulighet til å gi sjokk med hjertestarter rett etter ankomst og at det ga effekt umiddelbart. «Har du lyst til å gå inn til faren din? Han er våken nå.» Det var en utrolig god beskjed å få.
Til tross for at han var svært omtåket og medtatt etter hendelsen, skimtet jeg et smil da jeg fikk se han. Det var en god følelse.


Trygg og god pensjonisttilværelse

Pappa hadde en del smerter i brystet etter hendelsen – det er vel ikke så rart med tanke på kraften kompresjonene utføres med. Ribbeina brast og det gjorde vondt for han å puste til det grodde. Dette opplever mange hjertestanspasienter og det er ikke uvanlig at ribbein brekker.

I dag lever han et trygt og aktivt pensjonistliv med motorsykkelturer, fisking og det som hører til. Tryggheten kommer med pacemakeren som han har operert inn. Den har en innebygd hjertestarter (ICD) som gir sjokk dersom nødvendig. Pacemakeren hjelper pappa med å holde en god hjertehelse, og han opplever å være i svært god form. Det er også mamma glad for.

Kunnskap redder liv!

Mamma har deltatt på førstehjelpskurs på jobben og ble i sin tid sertifisert til å bruke hjertestarter og har lært hjerte- lungeredning. Hun får ikke understreket viktigheten av det. «Det kan jo bety forskjellen mellom liv og død. Det har vi selv erfart.»

Førstehjelpskurset er en fin arena for meg som førstehjelpsinstruktør å fortelle om da pappas hjerte stoppet. Noen kjenner seg igjen i historien, og ser likheter mellom symptomer og oppførsel.

Mange har opplevd selv eller at noen i familien har hatt symptomer på hjertesykdom eller hjertestans.
Kursdeltakerne forteller meg at de setter pris på den årlige oppfriskningen – de kjenner på tryggheten i det å vite hva man skal gjøre hvis noen blir akutt syke eller hardt skadd.

Man angrer jo aldri på å ha deltatt på førstehjelpskurs!



Legevakt: 116117

Ambulanse: 1-1-3


Førstehjelpere bruke hjertestarter

Ønsker du førstehjelpskurs på din arbeidsplass?
 Klikk her for mer info

Fortsett å lese

Hjertestarteren Blostrupmoen Norge AS startet import av for 12 år siden nærmer seg slutten av levetiden.  Derfor har vi i løpet av de 2 siste årene faset ut denne modellen. En ny modell er nå utplassert hos våre aktive kunder.  Å sørge for at hjertestarteren er operativ er en viktig del av vår jobb – vi sørger for at våre kunder har hjertestarter med oppdatert batteri og elektroder innenfor utløpsdato.

Er hjertestarteren vår vedlikeholdsfri?

Nei, en hjertestarter har behov for vedlikehold. Utskiftbare komponenter som batteri og elektroder har en utløpsdato. Batteriets levetid varierer mellom de ulike modellene; 3-5 år. Det er et ikke-oppladbart batteri som gjenvinnes ved levetidens slutt – akkurat som batteriet i fjernkontrollen til tv’en din.
Elektrodene har ca. 2-3 års levetid, og det er den klebrige gelen som etterhvert tørker ut.
Hjertestarteren leveres også med et internbatteri – dette sørger for den daglige testingen av hjertestarteren og vil kunne gi utslag på display ved batteriforringelse, intern feil eller lignende.

Kan skape en falsk trygghet

Dersom dere har en hjertestarter utplassert på deres arbeidsplass er det viktig at dere til enhver tid vet at denne er operativ. Er du usikker på tilstanden til hjertestarteren deres, ta en sjekk på den allerede i dag!
En hjertestarter som ikke vedlikeholdes vil skape en falsk trygghet, og kan i verste fall ikke fungere når den tas i bruk.

Vi oppfordrer til at enhver hjertestarter med utgåtte komponenter fjernes inntil den oppdateres. Dette gjøres enkelt gjennom Blostrupmoens serviceavtale.


Hjertestarter gjenvinnes

De «gamle» hjertestarterne gjenvinnes på forsvarlig måte og vi takker dem for innsatsen og de liv som er berget. Nye hjertestartere er utplassert hos våre kunder med serviceavtale.

Hva kan du gjøre selv?

  • Sjekke dato på batteri og elektroder på deres hjertestarter(e) jevnlig.
  • Skaffe serviceavtale på vedlikehold og utskifting av komponenter.
  • Registrere hjertestarteren på www.113.no
  • Sørge for at ansatte i din bedrift vet hvordan de bruker den – Førstehjelpskurs



Husk: Kunnskap redder liv!


Fortsett å lese

Vi i Blostrupmoen er svært stolte over å telle minst 50 liv reddet av våre kunder!
Liv nr. 50 var en hendelse i Bergen der en mann overlevde hjertestans utenfor et utested i sentrum.
De ansatte ved utestedet ble vitne til at en mann falt om pågaten utenfor – de satte straks i gang med HLR med god hjelp fra politiet somvar der da det skjedde. Hjertestarteren som henger i garderoben ble medbrakt og benyttet.

I anledning 50 liv reddet har vi tatt en lengre prat med grunnlegger Lars Håkon Blostrupmoen. Vi ser tilbake på oppstarten av Blostrupmoen Norge AS og hva som driver den etablerte gründeren.

Kunnskap redder liv!

Lars Håkon Blostrupmoen etablerte Blostrupmoen Medical Equipment AS i 2006.
I starten var det førstehjelpsutstyr til bedriftsmarkedet som var foretningsidéen. Det tok et snaut år før de utvidet tilbudet i virksomheten; «Da vi dro tilbake til kundene som hadde kjøpt førstehjelpsutstyr opplevde vi at utstyret sto urørt – de hadde ikke brukt noen ting.
De visste ikke hvordan de skulle bruke det – kompetansen manglet og dermed ble kursvirksomheten etablert.»

«Vi måtte finne vår egen måte å gjøre det på, for slik førstehjelpskursene ble gjennomført på denne tiden var annerledes enn i dag: Da ble det gjennomført førstehjelpskurs på 5 timer for 15 deltakere. Etter endt kurs ble 7 deltakere valgt ut for å gjennomføre hjertestarterkurs på 3 timer. Forenkling måtte til og vi gjør det på den samme måten den dag i dag: 3 timers kurs for 20 personer. Alle får lære Hjerte- Lungeredning og hjertestarter.
Vi har bevist gang på gang at denne modellen fungerer – 50 liv reddet!
Vi skal være stolte! Å redde et liv er noe alle bør få oppleve og det er noe alle kan få oppleve. Ved å gå på førstehjelpskurs tar du med deg stoltheten og tryggheten på at du vet hva du skal gjøre. Du kan bidra hvis noe skjer

Blostrupmoen får aldri understreket nok at det er kunnskapen som redder liv.
«Hos oss får du låne hjertestarteren så lenge du trener på førstehjelp hvert år. Når det smeller skal man ikke tenke på hva man skal gjøre – man skal bare gjøre det. Disse forutsetningene kommer med jevnlig oppfriskning. Å trene på førstehjelp én gang har lite samfunnsnyttighet –det er den årlige kursingen som redder liv.»

Blostrupmoens gründer Lars Håkon Blostrupmoen

Blostrupmoen tatoverer én strek for hvert liv som er reddet av kundene.

Lars Håkon Blostrupmoen Grunnlegger og eier

Lars Håkon Blostrupmoen

Sterke møter

Det har vært mange sterke møter for en kar i «hjertestarterbransjen».
Han har fått gleden av å møte flere av de overlevende med Blostrupmoens hjertestarter. Like sterke er møtene med førstehjelperne:
«Jeg glemmer aldri møtet med en kvinne som hadde deltatt på førstehjelpskurs med oss. Hun fortalte om en hendelse i en skibakke der sønnen ble hardt skadd i møte med et tre. På legevakten fikk hun beskjed om at gutten trengte kakao og hvile. Gutten ble bare dårligere og dårligere, så hun bestemte seg for å dra på sykehuset. Der ble det konstatert at gutten hadde alvorlige, indre blødninger og var bare minutter fra å miste livet. Hun forteller i ettertid at hun ikke glemmer kursinstruktørens råd om at det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
Det var en ganske spesiell følelse å bli holdt rundt av et menneske som gir deg en klem og takker for budskapet vi lærer bort. Det skal vi aldri gi oss med. Vi skal fortsette å be folk ringe 113 når tvilen er der.»

«Jeg husker veldig godt det første livet vi reddet. Det var den 7. januar 2009. Nyheten kom over telefon kl 1423 den dagen. Det klokkesletter husker jeg godt. Jeg fikk gleden av å møte den overlevende mannen i forbindelse med et intervju med God Morgen Norge på TV2 i etterkant.»

Drømte om å bli pilot

Veien til oppstarten av firmaet er lang og sammensatt, og det var ikke førstehjelpskurs og hjertestartere han så for seg at han skulle drive med i voksenlivet. «Da jeg var ung drømte jeg om å bli helikopterpilot og ventet bare på å bli ferdig med militæret før jeg kunne reise til USA for å fullføre utdanning der. Før jeg kom dit ble jeg utsatt for blind vold på et diskotek og ble rammet av dobbeltsyn og varige øyeskader som følge av en knusningsskade i hodet. Dermed ble pilotdrømmen knust.
Jeg måtte endre planene og bestemte meg for å kjøre taxi i Oslo – det er en real kjentmannsprøve og jeg er svært stolt av at jeg fikk gjennomført det. Med litt «effort» fikk jeg gleden av å kjøre drosje i Oslo i 2 år. Det er to år jeg ikke vil være foruten. Jeg fikk muligheten til å kjøre folk «fra vugge til grav» og ble kjent med veldig mange flotte mennesker.»

Hendelsen som forandret alt

Etter hvert gikk jeg over til å jobbe med salg og gjorde det veldig bra innenfor telecom. Jeg hadde det bra og hadde stiftet familie.
Plutselig en dag falt jeg i bakken på grunn av et epilepsilignende anfall. Det kom mest sannsynlig av den hodeskaden fra da jeg var ung. Jeg ble svært dårlig og ble sengeliggende i 4 måneder. Jeg ble også fratatt førerkortet.
Men tiden i senga fikk meg til å filosofere over livet. Jeg er jo en aktiv person, og en kan jo bli «gærn» av å være sengeliggende så lenge. Så jeg måtte ut – ut å gjøre noe!
Jeg begynte å grave ut kjelleren i huset med spade og trillebår. Jeg ble straks i bedre form og orket bare mer og mer.
En dag vi drev med planker var min stefar uheldig og skar seg – så alvorlig at vi måtte til legevakt. I det hele var jeg overlykkelig for at jeg kunne få kjøre bil igjen. Stefaren min og jeg hadde alltid en spøkefull tone mellom oss og denne dagen var ikke noe unntak: «Det er ikke lov å leke med redskapen» fleipet jeg med han.
Jeg får ikke noe svar, og da jeg snur meg etter han i baksetet ligger han med hodet bakover, ansiktet er blått og han gisper etter luft.
Jeg stopper bilen og løfter den 110 kg tunge mannen ut av bilen – det er det letteste jeg noen gang har gjort.
Svigermor er som svigermødre flest, «jævli» nysgjerrig, og i dag var dette bra, for hun nølte ikke med å ringe 113, mens jeg satte i gang med Hjerte- lungeredning.
Legene fant aldri ut hva som forårsaket min stefars hjertestans den dagen. Men han overlevde.

Ønsket om å skape noe eget

Etter hendelsen kjente jeg på mestringsfølelsen og ble i stadig bedre form – jeg ville ut å gjøre noe. Men jeg var sykmeldt og hadde ikke lappen. Jeg begynte å orientere meg om hva jeg kunne gjøre hjemmefra. Jeg fikk kapret en jobb som salgsagent for et alarmselskap med provisjonsbasert lønn. Firmaet hadde ingenting å tape ved å ansette meg – jeg hadde alt å tape. Jeg sa opp sykepengene for å få 0,- i fast inntekt.
Dette skulle jeg klare – jeg syklet rundt i nabolaget og solgte alarmer – formen ble sterkere både fysisk og mentalt.

Det ble mange timer på sykkelen og det fikk meg til å tenke på hva jeg kunne starte opp alene. Ideen med å begynne og selge førstehjelpsutstyr kom da jeg så at veldig mange privatpersoner manglet dette. Det var starten på det hele – vi solgte førstehjelpsutstyr til bedriftsmarkedet et snaut år før vi startet med kursing. 

Skaper arbeidsplasser

«Det er denne tanken om å skape arbeidsplasser som driver meg, både lokalt og i utlandet. Fabrikken som produserer våre hjertestartere har 350 ansatte og har utvidet flere ganger. Arbeidsplassene består fordi vi distribuerer deres hjertestartere. Det samme gjelder for fabrikken som produserer vårt førstehjelpsutstyr.»

Ønsket om å satse videre med flere virksomheter har alltid ligget til grunn, forteller Blostrupmoen. Forutsetningen for utvidelse var at Blostrupmoen Norge skulle opp og gå først. I dag sysselsetter han mange mennesker i ulike bransjer: formidling av førstehjelpskunnskaper, entrepenørbransjen, restaurant, IT- utvikling, sikkerhetsbransjen og events.

En stor takk

«Jeg ønsker å rette en stor takk til alle kundene våre som er med og kurser seg hvert år. Takk til visse miljøer som skjønner viktigheten av regelmessig oppfrisking. Kunnskapen om å gjøre ting regelmessig har vært med på åpne porter i andre felt – som ikke vi har noe med. Vi skjønner viktigheten av å trene på
ting som er vanskelig. Dette bidrar til å redde liv!»


Husk: Kunnskap redder liv!


Fortsett å lese

Vi benytter den siste uka i juni til å ønske alle våre kursdeltakere, kunder og forretningsforbindelser en riktig god sommer.
Vi i Blostrupmoen Norge legger et spennende halvår bak oss og ser fram til å fortsette det gode arbeidet utover høsten.

Nye kurstilbud

Vår kurskatalog er i stadig utvidelse og vi har nå gleden av å starte påmeldingen til våre åpne førstehjelpskurs i Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger. Påmelding og mer info om de åpne kursene finner du her.

Til høsten lanserer vi også eget kurs for fallsikring, som blir et spennende tillegg i kurskatalogen vår, som i dag består av Blostrupmoens førstehjelpskursFSE-kurs og Livredning i vann.

Velkommen på kurs!

Sertifisering av instruktører

Alle våre instruktører gjennomførte i mai resertifisering som DHLR instruktører gjennom Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) v/ Aage Karlsen. Våre instruktører må i likhet med våre egne kursdeltakere friske opp sine førstehjelpskunnskaper jevnlig. I tillegg til den obligatoriske delen fikk instruktørene en gjennomgang i hjerte- og lungerelaterte sykdommer, pedagogikk og en innføring i hjertestarterens analysekriterier.

Våre søsterselskaper

Blostrupmoen Norge AS er en del av Skogen Group og det skjer mye spennende i våre søsterselskaper.

I vår hadde vi gleden av å ønske velkommen til et nytt selskap: Skogen sikkerhet & service.

Skogen Coin lanserer i 2019 et spennende konsept for service og restaurantbransjen. Vi i Blostrupmoen Norge har fått være med på beta-testing av deres app som kommer på trappene i løpet av året.

50 liv reddet

En milepæl er nådd for oss i Blostrupmoen når vi nå kan telle minst 50 liv reddet av våre kunder. Vi er utrolig stolte over innsatsen rundt de som rammes av hjertestans utenfor sykehus, og stolte er vi av våre instruktører som brenner for å lære bort livreddende førstehjelpskunnskaper – det redder liv!


Hjertestarterregisteret 113.no

Vi anmoder alle våre kunder å registrere sin hjertestarter i Hjertestarterregisteret på www.113.no.  Registeret er driftet av NAKOS (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin), og kan gjøres synlig for offentligheten, ambulansesentralen og i appen Hjelp 113 fra Norsk Luftambulanse.

Dugnaden sammen redder vi liv

I februar 2017 hadde prosjektet ‘Sammen redder vi liv’ oppstart. Bakgrunnen var at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev for 2017 gav Helsedirektoratet følgende oppdrag:
Helsedirektoratet skal i tråd med anbefalingene i NOU 2015:17, utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi for livslang læring.  Målet med prosjektet er å øke overlevelsen ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus i Norge.

Hos Blostrupmoen jobber vi med å gjøre våre kunder i stand til å levere livreddende førstehjelp ved å ha fokus på disse tre hovedfaktorene:

1. Kunnskap redder liv

2. Tilgjengelig hjertestarter som virker

3. Synlighet for personell ved alarmsentralen – registrere hjertestarter på 113.no

Først når alle faktorene er kvalitetssikret kan man med hånden på hjertet si at man er et fullverdig medlem av dugnaden ‘Sammen redder vi liv

Vi gir bort 5 førstehjelpskofferter!

Førstehjelpskofferter premie

Blostrupmoen deler ut 5 stk førstehjelpskofferter.
For å delta: Kommentér med en sommerhilsen –  «God sommer» eller lignende i Facebook-innlegget.
Vi trekker 5 heldige vinnere fredag 19. juli.

Lykke til!

Trygg sommer

Skal du feriere i Norge i sommer? 
Ta med deg gode råd om flåttbitthoggorm og hva du bør ha med deg i tursekken.


Har du behov for å kontakte oss i Blostrupmoen i sommerukene er vi alltid tilgjengelig på telefon 815 22 113 eller epost kundesenter@blostrupmoen.no 


Legevakt: 116 117

Ambulanse: 113


Fortsett å lese

Sommertid = Flåttsesong.

Smitte kan skje ved flåttbitt og her får du gode råd om hva du bør gjøre dersom du er blitt av flått.

Flåtten trives godt i det norske klimaet og har størst utbredelse på sørlandet, men forekomsten av flått ser vi helt opp til Helgelandskysten og innover i landet.


Fjern flåtten

Har du blitt bitt av flått bør den fjernes så fort som mulig. Det reduserer faren for smitte. Benytt gjerne en pinsett eller neglene – ta grep innerst ved huden og dra flåtten rett ut. Dersom det sitter igjen rester ved bittstedet gjør det ingenting og vil komme ut av seg selv etterhvert.

Sjekk bittstedet

Mange flåttbitt lager en rød sone rundt bittstedet som ligner et insektstikk – Det betyr ikke at du er smittet og er ufarlig.

OBS!
Dersom det oppstår et rødlig utslett rundt bittstedet eller andre symptomer må du kontakt lege snarest. Dette oppstår oftest 2 uker etter bittet. Utslettet er vanligvis større en 5 cm i diameter og rosa til rødlig i fargen. Enkelte opplever at utslettet er ringformet, mens andre opplever en jevn farge. Utslettet (Erytema Migrans) er det vanligste symptomet på borreliose – og ofte det eneste.


Andre symptomer

Noen kan oppleve symptomer som muskel- og leddsmerter, hodepine, slapphet og hovne lymfeknuter i tillegg til det rødlige utslettet. 

Uten behandling  kan bakterien spres med blodet til andre deler i kroppen og kan gi plager i ledd, muskler, hjerne og nerver. Smerter, hevelser og lammelser kan oppstå.

Forebygging

– Unngå å ferdes flåttområder i sesongen (Flåttsesongen når toppen i mai/juni)

– Dekk til bar hud når du ferdes i skog og kratt. Flåtten liker seg i området med høyt gress, lyng og kratt.

– Lyse klær gjør det enklere å se flåtten. Skift klær etter du har vært i et flåttområde.

– Fåttmiddel kan du kjøpe på apoteket (Bør inneholde DEET).

Elin Linnerud

Forfatter:
Elin Linnerud

Forekomst av borreliose:

Risikoen for å bli smittet med borrelia anslås til å være på omlag 2% her i Norge. En effektiv måte å forhindre smitte på er å fjerne flåtten så raskt som mulig – da borreliabakterien bruker minst 24 timer på å bevege seg fra flåttens tarmsystem og over til deg.
Ta alltid kontakt med lege ved mistanke om smitte.



Hoggormen er i likhet med flåtten aktiv nå på sommeren:
Les videre her om førstehjelp ved hoggormbitt.

Ønsker du førstehjelpskurs på din arbeidsplass?
 Klikk her for mer info



Legevakt: 116 117

Ambulanse: 113


Fortsett å lese
SOMMEREN STÅR FOR DØRA og det spirer og gror, samtidig så er det tid for at mye kommer frem igjen etter vinterdvalen. Dette gjelder da også hoggormen. For de fleste er det ikke livstruende å bli bitt av hoggorm, men alle bør komme seg til lege så snart som mulig. Og for all del, ikke gjør som filmheltene: Bite, skjære eller suge på bittstedet gjør det bare verre. Hoggormen er den eneste slangen vi har i Norge med giftig bitt. Som regel vil hoggormen forsøke å unngå mennesker, men dersom den føler seg truet, kan den bite. Omtrent 30 prosent av bittene er såkalte tørre bitt, det vil si at det ikke er noen gift i bittet. Kun 10-15 prosent av bittene som blir registrert årlig, er alvorlige. For friske voksne er et huggormbitt vanligvis ufarlig, men du skal alltid ta kontakt med lege eller Giftinformasjonen så snart som mulig, og helst innen en halv time etter at du har blitt bitt. Hvor alvorlig bittet er, avhenger av hvor man blir bitt, hvor mye gift som sprøytes inn og allmenntilstanden til den som blir bitt.

Ved akutte muskelskader kan små blodårer rives over og det oppstår en indre blødning i muskelen. Dette leder ofte til en betennelsesreaksjon i kroppen, som øker blodtilstrømningen til området samt at smerter oppstår.  Det kan bli vanskelig for idrettsutøveren å bruke muskelen / det skadede området.

Viktig ved idrettsskader er RASK førstehjelp for å begrense disse skadene, slik at idrettsutøveren kan gjenoppta trening så tidlig som mulig.

Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00, døgnåpen tjeneste.


For barn under 12 år, eldre, gravide, de som er allergiske, personer med nedsatt allmenntilstand, eller de som er bitt andre steder enn i armer og ben, er det viktig å komme seg på sykehus øyeblikkelig. Dette er personer som er i risikogruppen for å få alvorlige reaksjoner.

Ring 113
Til å begynne med er det eneste tegnet på hoggormbitt to tydelige stikkmerker på bittstedet. Ofte vil du bare få lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Mer alvorlige symptomer er magesmerter, ev. kvalme og oppkast, lavt blodtrykk og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet. Hevelser som sprer seg raskt er et alvorlig tegn.

Forsøk å holde deg i ro
Blir du bitt, er det viktig at du holder deg rolig. Ikke stress eller løp. Holder du deg rolig, kan det dempe reaksjonen litt. Helst bør du ikke gå selv, og alle barn bør bæres om dette er mulig.


Linn Lien Dalheim

Forfatter:
Seniorinstruktør Linn Lien

Førstehjelpsråd:
• Bittstedet bør holdes høyt, og mest mulig i ro. (forsinker opptak av slangegift).
• Bittstedet skal være i fred (ikke klem, skjær eller sug)
• Pasienten bør bæres, eventuelt på båre dersom det er mulig
• Immobiliser pasienter som skal til lege/sykehus så godt som mulig under transporten.
• Pasienten skal holdes fastende inntil alvorlighetsgrad er avklart.

Behandlingen hos lege varierer fra ren observasjon av milde tilfeller, til innleggelse i sykehus. Ved alvorlige reaksjoner behandles man i sykehus med motgift (antivenin).

Alle bitt bør undersøkes:
Dersom du ikke har fått noen lokal reaksjon på bittstedet etter 30 minutter, er sjansen for at du får en alvorlig reaksjon liten. Men selv om du føler deg pigg, bør alle som blir bitt, komme seg til en legesjekk så raskt som mulig. Det hender at reaksjonene kan øke noen timer etter bittet.


Systemiske reaksjoner: 

• Magesmerter, brekninger og diaré. Vanligste systemiske effekter er fra mage-tarm.
• Blodtrykksfall, takykardi, sjokkutvikling og EKG-forandringer.
• Bronkospasmer. Slimhinnehevelse som kan involvere ansikt og alle luftveisavsnitt. Lungeødem kan utvikles så sent som 3-6 døgn etter bittet (som oftest hos små barn), oftest etter omfattende lokalreaksjoner (ødemer, blå/rød misfarging av hud).
• Svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet. Kramper. 
• Hemolyse, anemi, leukocytose og koagulasjonsforstyrrelser (DIK). Tidlig og uttalt leukocytose korrelerer sterkt med alvorlige forløp.
• Proteinuri og hematuri (vanlig i alvorlige tilfeller). Akutt nyreskade er mer sjelden, og oftest mild.

• Annet:
Dehydrering
Angioødem
Feber og svette
Dyp venetrombose mistenkes ofte pga. ødemer og misfarget hud (blødninger), men blir sjelden bekreftet ved nærmere undersøkelser

Dødsfall er sjelden.


Legevakt: 116117

Ambulanse: 113

Giftinformasjonen: 22 59 13 00



Fortsett å lese

Vi gratulerer våre instruktører som nylig gjennomførte sin resertifisering som DHLR-instruktører.

Vi er svært stolte over å kunne tilby en instruktørstall med godkjente og sertifiserte instruktører.

Resertifiseringen gjennomfører vi hvert eneste år med Norsk Resuscitasjonsråd (NRR). Våre instruktører må i likhet med våre kunder friske opp sine førstehjelpskunnskaper jevnlig. 
Vi ønsker til enhver tid å være oppdatert iht. retningslinjene som foreligger. Den årlige resertifiseringen er også en god arena for oss å fylle på med faglig innhold utover det grunnleggende.

I tillegg til den ordinære DHLR-instruksen var vi i år innom:

– Undervisningsmetodikk.
– Hjerte- og karsykdommer (Årsaker og symptomer).
– Hjertestarterens kriterier for en sjokkbar hjerterytme.


Vår instruktør Aage W. Karlsen har 40 års erfaring med opplæring innen akuttmedisin og førstehjelp

 – Vi takker for gjennomføringen i år også!

Førstehjelpskurs

Forfatter:
Markedskoodinator Elin Linnerud

Ønsker du førstehjelpskurs på din arbeidsplass?
 Klikk her for mer info



Husk: Kunnskap redder liv!


Fortsett å lese

Vi i Blostrupmoen jobber hver dag med den drivkraft om at kunnskap redder liv. Stolte blir vi når vi får direkte tilbakemelding fra våre kunder om at det de lærte på kurs bidro til å redde et liv.
Vi har nylig fått 3 slike henvendelser fra våre kunder. Fra Trøndelag, Hedmark og Nordland.

# 47

Vår kunde i Nordland, et næringsbygg med flere virksomheter ringte inn og fortalte om at en av de ansatte hadde falt om med hjertestans. Kollegene var raskt i gang med hjerte-lungeredning og ga støt med hjertestarteren før ambulansen kom.

Hjertestarterens logg ble hentet ut og med den kunne legene finne at pasienten hadde en sjelden ventrikkelfeil. Pasienten overlevde og får god oppfølgning av helsevesenet.

Avisa Nordland skriver her om hendelsen.


hjerte 1.2

# 48

En middelaldrende kvinne overlevde hjertestans etter rask respons fra vår kursdeltaker i Trøndelag. Kvinnen viste tegn til liv allerede før ambulansen var på plass.

hjerte 1.2

# 49

En kjøpmann i Hedmark tok i bruk sine førstehjelpskunnskaper og hjertestarter da en mann utenfor dagligvarebutikken trengte hjelp. Pasienten pustet for egen maskin ved ambulansens ankomst.

hjerte 1.2
Elin Linnerud

Forfatter:
 Markedskoordinator Elin Linnerud


Hva kan DU gjøre for å bidra med å redde liv?

  • Kunnskap redder liv!
  • Delta på det årlige førstehjelpskurset på din arbeidsplass
  • Tidlig varsling til 113
  • Det handler om å bry seg

Ønsker du førstehjelpskurs på din arbeidsplass?
 Klikk her for mer info

Fortsett å lese

Påsketid = turtid!


Vår instruktør Per Gundersen trives godt ute på tur sommer som vinter. Her kommer hans tips til deg om hva som er nødvendig å ha med i tursekken.

Utstyret tar ikke store plassen så denne pakningen tar jeg med uansett om jeg benytter liten sekk til dagsturer eller en stor sekk på lengre turer.

– Førstehjelpsutstyr:
Enkeltmannspakker, gjerne 5-6 stk.
Sportstape
Plaster
Gnagsårplaster
Smertestillende
Sår strips
Kompress
Trekanttørkle eller lignende
Sårrens
Branngele


– Diverse:
Kniv
Kompass
Refleksvest
Tørre sokker
Lue (hele året)
Tennstål
Flåttfjerner eller pinsett
Tau/paracord 5-6 meter
Spade (vinterstid)

Mange tar med seg tekniske duppeditter ut på tur.
Skulle vi gå oss bort og gå f. eks strøm tom, ja hva gjør vi da?
Vi mennesker har en tendens til å gå i ring spesielt i mørket.  Med et kompass kan jeg holde en stødig retning når jeg prøver å finne frem.
Aller helst bør jeg ha med et kart også for skulle jeg klare å gå meg vill så har jeg nødvendige hjelpemidler.

Når det er sagt, anbefaler vi på det sterkeste å laste ned appen fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse «Hjelp 113» til din mobiltelefon. Bruk denne ved ulykke eller behov for hjelp
 – de vil enklere finne din posisjon.

Forfatter:
Seniorinstruktør Per Gundersen








Legevakt: 116117

Ambulanse: 113



– Refleksvest er det ikke så mange som tenker over å ha med men om et uhell skulle skje og jeg har behov for hjelp gjør jeg meg mye mer synlig med en refleksvest. Jeg kan også feste den til ett tre eller lengre pinne for å få den høyere opp slik at den da blir mer synlig både fra luften og fra bakken.

 – Enkeltmannspakker er fine å forbinde blødninger med eller å spjelke et brudd, men de kan også være veldig hendige om jeg blir nødt til å fyre et bål for å holde varmen eller for å trekke til meg oppmerksomhet da disse har en bindlignende pute som inneholder bomull. River jeg disse opp og skraper tennstålet mot kniveggen vil jeg raskt få fyr.

 – Sportstapen kan komme godt med enten ved blødning, store gnagsår, spjelking og lignende. Men tapen kan også redde turen om sekken skulle revne eller en av spennene skulle ryke av. 

Tau er alltid hendig og for meg et må ha produkt å ta med. Dette er hendig for reparasjoner, spjelking eller rett å slett for å lage en nød bivac om været brått snur og jeg blir nødt til å lage ly for natten.
– Alt av førstehjelpsutstyr oppbevarer jeg i ziplock-poser slik at dette holder seg tørt uansett hvor bløt jeg og sekken blir.

Klesskift jeg har med, pakker jeg i poser eller vanntette pakkposer slik at det holder seg tørt. Blir vi våte blir vi også raskt tappet for varme. Av med vått tøy og på med tørt, så klarer vi oss uten å bli nedkjølt(hypotermisk). 

– Generelt sett vil jeg vise til fjellvettreglene når man skal på tur og ikke bare når man skal ut på flere dagers fjellvandring.

God tur!


Husk: Kunnskap redder liv!

Fortsett å lese

Som tidligere aktiv idrettsutøver har jeg vært borte i mye forskjellige skader. Alt i fra ankelskader, bruddskader, leddbåndskader og blødninger i musklene. Når jeg ser tilbake på disse, ser jeg en betydelig forskjell på de skadene jeg behandlet riktig og ikke.
Et tydelig eksempel på dette var da jeg tråkket over da jeg spilte fotball og fikk en rask indre blødning rundt ankelen. 
Treneren min var raskt på med is og kompresjon på området. Jeg fikk låne et par krykker for å redusere direkte belastning på området. Resultatet ble en kortere restitusjon og en fungerende ankel i ettertid.

Ved akutte muskelskader kan små blodårer rives over og det oppstår en indre blødning i muskelen. Dette leder ofte til en betennelsesreaksjon i kroppen, som øker blodtilstrømningen til området samt at smerter oppstår.  Det kan bli vanskelig for idrettsutøveren å bruke muskelen / det skadede området.

Viktig ved idrettsskader er RASK førstehjelp for å begrense disse skadene, slik at idrettsutøveren kan gjenoppta trening så tidlig som mulig.

Her kommer mine råd til dere om førstehjelp ved idrettsskader.


Vi følger PRICE-modellen:
Protection. Rest. Ice. Compression. Elevation.

Protection (beskyttelse)
For å unngå ytterligere påkjenning/større skade på den rammede kroppsdelen

Rest (hvile)
Ved å immobilisere området en kortere periode (et par dager), øker du muligheten for at arrvevet skal binde sammen de skadede muskeldelene så de tåler å brukes igjen.

Ice (nedkjøling)
Tidlig nedkjøling reduserer blodansamling og virker smertelindrende. Korter ned restitusjonstiden og utøveren kan komme tilbake raskere til trening.


Compression (kompresjon)
Effekten av kompresjonen er at dette reduserer  blodtilstrømningen til området og korter ned restitusjonstiden. Dette brukes da sammen med nedkjøling.

Elevation (elevasjon)
Ved å heve området over hjertet minsker du trykket i området som reduserer opphopning av væske i området.

Daniel Donborn

Forfatter:
Seniorinstruktør Daniel Donborn

Anbefalt behandling ved skade:

  • Avbryt den fysiske aktiviteten umiddelbart legg/sett pasienten i ro.
  • Kjøl ned området raskest mulig med en ispose, eventuelt et vått klede.
  • Gjør dette i 10-20 minutters intervaller (til sammen 60 min).
  • Kompresjon ved hjelp av f.eks støttebandasje.
  • Avlastning med krykker ved behov.



Legevakt: 116 117

Ambulanse: 113


Fortsett å lese
  • 1
  • 2
×
×

Handlekurv