førstehjelspkurs

Dette spør folk om på førstehjelpskurs

Hva spør folk om på førstehjelpskurs?

Ingen spørsmål som er for dumme til å stilles når det gjelder liv og død. Her er de mest spurte spørsmålene på våre kurs.

Facebook
Twitter
LinkedIn
Epost

– HVEM er du som ringer 

– HVA har hendt

– HVOR er du – hvor skal ambulansen sendes

– Unngå misforståelser. Få meldingen bekreftet av den du snakker med

Se etter tegn til liv hos pasienten før du starter HLR. Lytt etter normal pust i først 10 sekunder: du skal lytte etter inn- og utpust. Hvis ikke tegn til pust eller mistanke om ingen pust, starter vi med kompresjoner. Skulle man da ha begynt å komprimere på noen som ikke trenger det, vil vi ganske raskt få respons fra pasienten.

Når vi utfører hjertekompresjoner skal vi trykke 5-6 cm ned i brystet. Mange opplever av ribbein knekker – det er ofte konsekvensen av de gode hjertekompresjonene vi gir.

Det ikke ufarlig å knekke ribbein; punktering av lunger o.l kan forekomme. Du skal likvevel fortsette HLR til ambulanse er på plass eller til pasienten viser sikre tegn til liv.

Symptomer på hjerteinfarkt kan variere fra person til person og alvorlighetsgrad. Her nevner vi de hyppigste symtomene: 
Vanskelig for å puste, kjenner at pulsen løper løpsk, kvalme, kaldsvetting, smerter i brystet, stråling fra skulder ned til arm(ene).

Symptomer hos kvinner, eldre og diabetikere: Smerter/stråling til kjeven, smerter mellom skulderblad, influensasymtomer.

Ved mistanke om hjerteinfarkt hos deg selv eller noen andre skal du alltid ringe 113. Alvorlige infarkt kan føre til hjertestans.

Bestill kurs her

Forsøk å roe ned vedkommende, se han/henne i øynene og be vedkommende puste rolig. Det kommer ikke mer luft inn hvis man hiver etter pusten. Få personen ut i frisk luft, gjerne kald luft. Om dette ikke hjelper, ring 1-1-3.

Ring 1-1-3. Følg rådene du får. Hold personen våken!

Nei, ikke nødvendigvis, om det ikke blør kraftig. Stabiliser og hold bruddstedet i ro. Sørg for at pasienten ikke fryser. Ring 1-1-3 og følg rådene du får. Vent på hjelp.

Blir du bitt, er det viktig at du holder deg rolig. Ikke stress eller løp. Holder du deg rolig, kan det dempe reaksjonen litt. Helst bør du ikke gå selv, og alle barn bør bæres om dette er mulig. Alle huggormbitt bør undersøkes av lege, ring 1-1-3 ved alvorlige reaksjoner.

Kom deg ut av kulden. Hvis nesen, ørene eller ansiktet er blitt frostbitt, varm området med å dekke det med tørre, vottedekte hender. Hvis du har fått forfrysninger på hender eller føtter, varm de opp ved hjelp av kroppsvarme om mulig. Ikke gni på de forfrosne områdene og særlig ikke med snø! Drikk noe varmt, ikke bruk strålevarme fra ovn, peis e.l., da det lett kan bli brannskade på det følelsesløse stedet. Ring 1-1-3 dersom nummenheten vedvarer gjennom oppvarmingen.

9 av 10 slagpasienter opplever å få symptomer knyttet til ansiktet, og det er ofte her pårørende vil få mistanke først.

Få vedkommende til å smile til deg med tennene, og du vil legge merke til av munnvikene ikke drar seg like langt opp på begge siden. Hos noen pasienter vil denne lammelsen være synlig selv uten at de smiler. Be pasienten løfte armene opp. Lammelsen kan ramme hele siden av kroppen; armer og bein. Det vil derfor være vanskelig å løfte armene like langt opp.

Få vedkommende til å snakke til deg. Du vil kanskje legge merke til snøvling/slurving i talen, eller han har vanskeligheter med å finne ordene sine.

Ved mistanke om hjerneslag skal du alltid ringe 113. Det haster med å få pasienten til behandling på sykehus.

Les flere blogginnlegg

Mange mennesker som står i klynge å danser. Hender i været og sterkt motlys
Aktuelt

Kjære russ – ta vare!

Russetiden kan være fantastisk! For noen inneholder den mye fest, moro, alkohol og andre rusmidler. Da gjelder det å ta vare på hverandre.

Les mer
En person går på langrennski på fjellet, sola skinner
Førstehjelp

Sikkerhet på påskefjellet

Påskefjellet byr på vakker natur og mange eventyr, men kan også by på utfordringer som krever rett utstyr og kunnskap om førstehjelp.

Les mer