‘, ‘

‘ ); ?>

Dette spørsmålet får vi førstehjelpsinstruktører ofte på kurs. En person som er blitt akutt syk forstår ikke alltid alvorlighetsgraden av egen tilstand. Man er forvirret, redd, kanskje litt amper og ønsker gjerne bare å trekke seg vekk og få være i fred. Man vil gjerne bare hvile eller sove. Man tenker at dette skal gå over av seg selv.

Det er en helt normal reaksjon, men dessverre kan den være fatal hvis man er rammet av for eksempel et hjerteinfarkt eller hjerneslag. Så hvis man som førstehjelper oppfatter at en person trenger akutt hjelp, men vedkommende motsetter seg hjelpen, hva kan du gjøre?

Lav terskel for varsling

Vi anbefaler som alltid at du i akutte sykdomstilfeller aller først ringer 1-1-3. Ring gjerne via Luftambulansens app «Hjelp 113», spesielt hvis du befinner deg utendørs eller på et sted hvor du ikke kjenner adressen.
Gjennom 1-1-3 (AMK) får du den aller beste hjelpen, og når du selv kjenner at situasjonen er veldig stressende er det fantastisk å ha en person i den andre enden som forteller deg hvordan du skal gå fram, og at en ambulanse er på vei til deg.


Så handler det i veldig mange tilfeller om å gjøre det beste ut av situasjonen. Fokusere på «emosjonell førstehjelp» som vi i Blostrupmoen har døpt det.
Se på, ta på og snakk til pasienten, heter det i læreboka. Sørg for at personen har det best mulig under omstendighetene. Hold personen varm, hør på personen og etterkom ønsker så langt det er forsvarlig. Ikke tving personen ned på ryggen eller i sideleie dersom det er mindre smertefullt å sitte.


Men dersom personen insisterer på å få dra hjem. Eller i verste fall vil stikke av fra deg. Hva gjør du?
-«Jeg kan da ikke fysisk stoppe en svær gubbe som nekter å høre på meg?» spurte en gang ei dame meg på et kurs. Nei, og i enkelte tilfeller skal man også tenke på egen sikkerhet om man opplever personen truende. Men vi kan i hvert fall gjøre det som er mulig for å hindre en person i å sette seg bak rattet på en bil i en sånn tilstand. Og i siste instans får vi varsle politi på 1-1-2 om en potensielt farlig sjåfør.
 Jeg har selv opplevd å måtte ringe politi fordi en bil foran meg kjørte mistenkelig. Politiet holdt linja hele veien og ba meg ligge på hjul i trygg avstand, sånn at de kunne komme til situasjonen raskest mulig.


I litt mindre dramatiske omstendigheter skal vi ikke være redd for å være litt sjefete og fortelle en person at «du trenger tilsyn! Jeg kjører deg gjerne til legevakt.» Det er også lov å spille på egen samvittighet. «Jeg skal ikke sitte igjen etterpå å få høre at tilstanden utviklet seg videre og ble alvorlig.» 
Så ikke la en kollega dra hjem fra arbeid uten tilsyn, hvis du føler på deg at dette kan være- eller bli en alvorlig tilstand. Det handler om å bry seg.

Forfatter:
Seniorinstruktør Armand Viik

Førstehjelpere bruke hjertestarter

Ønsker du førstehjelpskurs på din arbeidsplass?
 Klikk her for mer info


Redd for å være til bry

Og så kommer vi til slutt til overskriften på denne artikkelen. Den er ikke ment for å henge ut svigermødre spesielt, men dagens besteforeldre-generasjon har gjerne en litt for høy terskel i forhold til å ringe 1-1-3. De ønsker aller minst å være til bry for noen. Heller ikke 1-1-3. Og i ytterste konsekvens kan det til og med oppleves flaut å bli hentet av en ambulanse. Som min svigermor. Hun insisterte på at ambulansen skulle vente en kilometer unna, så ikke naboene så henne bli hentet. Og hun er ikke alene om å tenke irrasjonelt når man ikke er helt ved sine fulle fem. Men da er det så viktig at vi førstehjelpere/pårørende tørr å bry oss.
Det hjelper så utrolig mye med kunnskap! Du står så mye stødigere i en vanskelig situasjon, og med en potensielt litt vanskelig pasient, når du er trygg på hva som er rett å gjøre. Så har du ikke vært på førstehjelpskurs nylig; meld deg på et av våre åpne kurs, eller mas på sjefen eller HMS-ansvarlig på jobben om at nå er det på tide å friske opp førstehjelpskunnskapene. 
Vi i Blostrupmoen fokuserer ikke bare på hjerte- lungeredning og bruk av hjertestarter, eller hvordan du konkret stopper en blødning, men vi fokuserer også på relevante problemstillinger som vi har tatt opp i denne artikkelen. Hvordan lager vi en god beredskapsplan på arbeidsplassen, i barnehagen, på skolen?

Oppsøk førstehjelpskunnskap, det er den beste forsikringen du kan gi deg selv og dem rundt deg!

Husk: Kunnskap redder liv!


Legevakt: 116 117

Ambulanse: 113


Fortsett å lese

 

Var det 15 brystkompresjoner du skulle gi eller var det 30?

Mange av oss har lagt merke til at instruksen for utførelse av Hjerte – Lungeredning (HLR) har endret seg gjennom tidene.
Når vi i Blostrupmoen holder kurs i dag lærer kursdeltakerne å gi 30 kompresjoner og 2 innblåsninger ved utførelse av HLR.
Dersom du er vitne til at en person faller om og vedkommende ikke puster skal du umiddelbart ringe 113 og igangsette HLR 30:2 i påvente av hjelp.

Men slik har det ikke alltid vært, og et spørsmål som stadig dukker opp på våre førstehjelpskurs er hvorfor disse instruksene har endret seg over tid.
Svaret er at det stadig gjøres forskning nasjonalt og internasjonalt på hvordan HLR påvirker pasient og førstehjelper med tanke på effekt, utmattelse osv. Metodene har uten tvil blitt bedre og vi har i dag en instruks vi vet fungerer og som redder liv.

Vi i Blostrupmoen synes det er artig å se tilbake på praksisen i gamle dager og og kan presentere for dere en godbit her:

– Holger Nielsens metode.
Den ble funnet opp i 1932 av danske Holger Nielsen og var en foretrukket fremgangsmåte for gjenoppliving ved ulike typer drukning og kvelning. Helt frem til 1965 har denne metoden vært å finne i førstehjelpsbøker, hefter og instrukser.

NB! Holger Nielses metode anses ikke lenger som en forsvarlig måte å utføre kunstig åndedrett. Ved drukning og kvelning skal du umiddelbart ringe 113 og igangsette HLR hvis ikke tegn til pust.
Dette er kun tatt fram fra «arkivet» til glede for mye lesere.

Fortsett å lese

Det er vinterferie og mange nordmenn benytter fridagene utendørs.
Vår fagansvarlig og instruktør Håvard Solstad kommer her med noen gode og viktige råd du bør ha med med i ake- og skibakken.

Snørekorder og forlenget skisesong i Norge, til skifolkets store glede.
Vinteren er høytid for bruddskader.
I alpinbakken er det brudd i legg og armer som dominerer i tillegg til leddbåndskader.
I langrennsløypene er det gjerne ankler, knær (overrivning av leddbånd), kragebeinsbrudd og håndledd det går hardest ut over.

For det første, forebygg ved å varme opp og avpasse farten. Bruk hjelm i alpinbakken. På Beitostølen er det nå påbudt med hjelm i alpinanlegget.
Dernest, hold pasienten varm. En skadd person mister raskt kroppsvarme.

* Bruddskader:
Sikre tegn til brudd er først og fremst åpent brudd (bein stikker ut), feilstilling, gnisselyder ved bevegelse eller forkortet kroppsdel.
Usikre tegn til brudd er smerter, ømhet, hevelse og blåfarge (blodutredelse) rundt stedet med smerte og nedsatt bevegelse. Bør avklares av lege.

Førstehjelp: Fjern sko og klær som kan stramme ved hevelse (men forebygg nedkjøling).
Forsøk å støtte det skadede området med klær eller tepper som rulles sammen og brukes som støtte – dette virker smertelindrende og forebygger ytterligere skade. Dekk til beinpiper ved åpent brudd men ikke bandasjer.
Sørge for å unngå nedkjøling ved å isolere og beskytte best mulig mot kaldt underlag, vind og nedbør.

Nedkjøling:
På lengre turer kan man bli nedkjølt. For å forebygge at man blir kald må man sørge for god bekledning, ha alltid med ekstra klær, selv på fine dager. Mat og drikke jevnlig, vær i bevegelse og unngå røyk og alkohol.

* Frostskader:
Vær oppmerksom på frostskader, overflatisk forfrysning (ansikt, ører, tær og fingre) kjennetegnes med hvit hud, prikking, nedsatt følelse i området, smerte og at huden kan beveges mot underlaget.
Få pasienten i ly, behandles med oppvarming, hud mot hud en ikke gni. Varmes opp til huden har fått normal farge. Kan være relativt smertefullt for pasienten. Beskytt mot ny forfrysning og få pasienten til lege.

* Skade på korsbånd (kne), ankel, skulder, kragebein og håndledd:
Behandles etter RIKE-prinsippet
Ro og hvile (avlast)
Is, kjøl ned men aldri direkte mot hud, legg tøy mellom hud og is
Kompresjon, bandasjer med elastisk tape eller bandasje
Elevasjon, hev evnt skadestedet
Kontakt lege ved svær hevelse, ved spesielt sterke smerter, ved tap av følelse i huden, ved mistanke om brudd, hvis ikke smertene gir seg etter en ukes tid

* Symptomer på hjernerystelse (skal til lege):
En lett hodeskade kan gi følgende lette og forbigående plager:
• Moderat hodepine
• Kvalme
• Svimmelhet/ustøhet
• Nedsatt hukommelse
• Dårlig konsentrasjonsevne
• Besvimelse etter ulykken

Og husk telefonnummer 116117 for nærmeste legevakt eller 113 og ring heller 113 en gang for mye enn en gang for lite.

Fortsett å lese
×

Handlekurv

Nye kurs åpne for påmelding

Førstehjelp | FSE | Elsikkerhet bil

førstehjelpsinstruktør Elin Linnerud